Fransk originaltekst
til artikkel med Norge-referanser
Tekstutdrag
om Norge
[F1]
Kaptein Hatteras´eventyr, 1864
"Le thermomètre
descendit au-dessous du point de congélation. Shandon fit distribuer à
l'équipage des vêtements convenables, une jaquette et un pantalon de laine, une chemise de flanelle, des bas de wadmel,
comme en portent les paysans norvégiens. Chaque homme fut
également muni d'une paire de bottes de mer parfaitement
imperméables."
"Termometeret fortsatte å krype ned under
frysepunktet. [Styrmann] Shandon fordelte utstyr, [......] en flanell skjorte
og vadmelstrømper, slike som norske bønder bruker. Hver mann fikk også et par
helt vanntette sjøstøvler."
--
Om norske matvaner og barkebrød:
"Cependant, dit Altamont, si mes souvenirs sont exacts, en Norvège,
dans les contrées les plus froides, les paysans n'ont pas besoin d'une
alimentation aussi substantielle: un peu de laitage, des oeufs, du pain
d'écorce de bouleau, quelquefois du saumon, jamais de viande;
et cela n'en fait pas moins des gaillards solidement constitués."
".....hvis jeg husker riktig, i Norge, i de
kaldeste regionene, trenger ikke bøndene en mindre betydelig diett: litt
melk, egg, barkebrød, noen ganger laks, aldri kjøtt; og dette gjør ikke
disse karene noe mindre solid bygget."
--
Om [vikingtidens] norske utvandrere til Grønland:
"Affaire d'organisation, répondit le docteur,
et que je ne me charge pas d'expliquer. Cependant, je crois qu'une seconde ou une troisième
génération de Norvégiens, transplantés au Groënland, finirait
par se nourrir à la façon groënlandaise. Et nous-mêmes, mes amis, si nous
restions dans ce bienheureux pays, nous arriverions à vivre en Esquimaux, pour
ne pas dire en gloutons fieffés."
"Jeg tror at, de andre eller tredje generasjons
nordmenn som utvandret til Grønland, til slutt ville trives som en grønlender.
Og oss selv, mine venner, hvis vi forblir i dette velsignede landet, ville vi
[etterhvert] leve som eskimoer." -Jules Verne, 1864
[F2]
Reisen til jordens indre, 1864
".....c'est l' Heims-Kringla de Snorre Turleson, le fameux auteur
islandais du douzième siècle; c'est la Chronique des princes norvégiens qui
régnèrent en Islande."
"Det er Heimskringla av Snorre Sturlason, verket til den berømte islandske
forfatter på 1100-tallet.
[..…] Det er krøniken om de Norske prinsene som hersket på
Island." -Jules Verne, 1864
[F3]
Reisen til månen, 1865
" Cinquante-deux mille rixdales [Deux cent
quatre-vingt-quatorze mille trois cent vingt francs.], tel fut l'appoint de la
Suède et de la Norvège. Le chiffre était considérable relativement au
pays; mais il eût été certainement plus élevé, si la souscription avait eu lieu
Christiania en même temps qu'à Stockholm. Pour une raison ou pour une
autre, les Norvégiens n'aiment pas à envoyer leur argent en Suède."
"52tusen riksdaler [ekv.francs] var
tegningsbeløpet Sverige/Norge bidro med. Summen var betydelig for landet, men
ville sikkert ha vært høyere dersom tegningsinnbydelsen hadde funnet sted i
Christiania samtidig som Stockholm. For av en eller annen grunn er ikke
Nordmenn glad i å skulle sende sitt sølv til Sverige." -Jules Verne, 1865
[F4]
Kaptein Grants barn, 1865
"La succession
des prairies et des bois, çà et là de vastes clairières, l’ensemble des
collines gracieusement arrondies, le relief de ce sol accidenté, formaient un
spectacle supérieur à toute description.
Nulle autre contrée au monde ne pouvait lui être comparée, pas même cette
Vallée du Paradis, si renommée, des frontières norvégiennes du Telemarck."
"Rekken av enger og skog, her og der med store
lysninger, omkranset av elegant avrundede åser, dannet terrenget i dette
kuperte landskapet, et skue utover enhver beskrivelse. Ingen andre landområder
i verden kan sammenlignes med dette, ikke engang den berømte Paradisdalen [ved Drammen], som er et norsk
utkantstrøk ved Telemark." -Jules Verne, 1865
[F5]
Jules Vernes fortelling om loddseddelen,
Un billet de loterie. reise fra Drammen til Christiania i 1861
beskrives i 1886
”Au-delà d’une route
bordée de sorbiers chargés de leurs fruits de corail, l’attelage s’engagea à
travers une épaisse forêt de pins, qui côtoie la « Vallée du Paradis », magnifique dépression du sol, avec ses lointains étagés jusqu’aux dernières
limites de l’horizon. Des centaines de monticules apparurent alors, la plupart
couronnés d’une villa ou d’un gaard”
"Ferden gikk utover en vei langs rekker av
rognebærtrær, med sin korallrøde frukt. Og de kom så inn i en tett furuskog som
omkranser ”Paradis-dalen”, en fantastisk solfylt forsenkning i landskapet. med
åser bakenfor hverandre, helt ut mot horisonten i det fjerne. Så dukker
hundrevis av bakker opp, de fleste av dem med et hus eller en gård på
toppen." -Jules Verne, 1886
[F6]
Om
Paradisbakkene, i Lier ved Drammen 1858
fra
Paul Riants reisemagasinartikkel i Le
tour du monde (publisert i 1860):
“C’est à trois lieues
de Sandviken que commence la côte du Paradis, «Paradise Bakke,» ainsi nommée de
l’admirable vue dont on jouit à son sommet; de là l’œil embrasse à la fois le
fjord et le lac Tiri unis par la vallée de Drammen, riche, cultivée, animée par
des scieries, par des fermes opulentes.”
-Paul Riant, Le tour du
monde, 1858
"Det er tre ”lieues” fra Sandvika til vi
kommer til utkanten av Paradis, "Paradis-Bakke," Dette navnet har
stedet fått, etter den vakre utsikten som kan nytes oppe fra toppen. Herfra kan
øyet favne både fjorden og Tiri-sjøen (Tyrifjorden), forent gjennom denne dalen
ved Drammen, fruktbar, dyrket og med sagbruksdrift tilknyttet velstående
gårder."
-Paul Riant, Le tour du
monde, 1858
[1 lieu=3-4km]
.
[F7]
Videre i boka om Kaptein Grants barn, 1865
(i tredje del, kapittel 3)
"Sans la carte de
cette partie de la côte, c’est impossible. Les accores en sont extrêmement
dangereux. C’est une suite de petits fiords irréguliers et capricieux comme les
fiords de Norvège. Les récifs sont nombreux et il faut une grande pratique pour les
éviter. Un navire, quelque solide qu’il fût, serait perdu, si sa quille
heurtait l’un de ces rocs immergés à quelques pieds sous l’eau"
"Uten kart over denne delen av kysten, er det
umulig. Kysten er ekstremt farlig. Her finnes en rekke små uregelmesige og
lunefulle fjorder akkurat som i Norge. Her er det er en mengde små skjær
og det kreves stor erfaring for å unngå dem. Selv det kraftigste skip vil gå
tapt dersom kjølen går på et av disse revene som ligger bare noe få fot like
under vannflaten." -Jules Verne, 1865
.
[F8]
Verdensomseiling under havet
1869
"Voici la conclusion de ce voyage sous les mers. Ce qui se
passa pendant cette nuit, comment le canot échappa au formidable remous du
Maelstrom, comment Ned Land, Conseil et moi, nous sortîmes du gouffre, je ne
saurai le dire. Mais quand je revins à moi, j’étais couché dans la cabane d’un
pêcheur des îles Loffoden. Mes deux compagnons, sains et saufs étaient près de
moi et me pressaient les mains. Nous nous embrassâmes avec effusion.
En
ce moment, nous ne pouvons songer à regagner la France. Les moyens de
communications entre la Norvège septentrionale et le sud sont rares. Je suis
donc forcé d'attendre le passage du bateau à vapeur qui fait le service
bimensuel du Cap Nord."
"Og her er vi fremme ved avslutningen for denne
reisen under havet. Hva som skjedde den natten, hvor lettbåten slapp unna de
enorme virvlene i malstrømmen, hvordan Ned Land, Conseil og jeg kom oss unna,
kan jeg ikke si. Men da jeg kom til meg selv lå jeg i hytta til en fisker fra
Lofoten-øyene. Mine to ledsagere som også var kommet uskadd fra det hele, var
sammen med meg. Vi tok hverandres hender og omfavnet hverandre varmt. Akkurat
nå, kan vi ikke tenke på å returnere til Frankrike. Kommunikasjonsmidlene
mellom det nordlige Norge og sør er sjeldne. Jeg er derfor tvunget til å vente
på overfart med dampskipet som trafikkerer Nordkapp annen hver
måned." -Jules Verne, 1869
[F9][F10]
Robur erobreren Robur le
conqueror 1886
kap. I
"Les astronomes et les météorologistes auraient donc renoncé à s'en
occuper, si, dans la nuit du 26
au 27, à l'observatoire de Kantokeino, au Finmark, en Norvège, et dans la nuit
du 28 au 29, à celui de l'Isfjord, au Spitzberg, les Norvégiens
d'une part, les Suédois de l'autre, ne se fussent trouvés d'accord sur
ceci : au milieu d'une aurore boréale avait apparu une sorte de gros oiseau,
de monstre aérien. S'il n'avait pas été possible d'en déterminer la Structure,
du moins n'était-il pas douteux qu'il eût projeté hors de lui des corpuscules
qui détonaient comme des bombes.
En Europe, on voulut bien ne pas
mettre en doute cette observation des stations du Finmark et du Spitzberg.
Mais, ce qui parut le plus phénoménal en tout cela, c'était que des Suédois et
des Norvégiens eussent pu se mettre d'accord sur un point quelconque."
[F9]
"Astronomer og meteorologer har derfor
besluttet å avstå fra å foreta seg noe, dersom ikke [følgende hadde skjedd: ]
om natten mellom 26. til 27. på observatoriet i Kautokeino i Finnmark i Norge,
og natten mellom 28. til 29. år, ved Isfjorden på Spitsbergen [Svalbard]. Både
nordmenn og svensker var skjønt enige om at midt i en aurora borealis hadde det
dukket opp en slags stor monster-fugl i luften." -Jules Verne, 1886
kap. XI
"Puis, ce furent le golfe de Finlande, l’archipel d’Abo, la Baltique, la
Suède à la latitude de Stockholm, la Norvège à la latitude de Christiania. Dix
heures seulement pour ces deux mille kilomètres! En vérité, on aurait pu le
croire, aucune puissance humaine n’eût été capable désormais d’enrayer la
vitesse de l’Albatros,
comme si la résultante de sa force de projection et de l’attraction terrestre
l’eût maintenu dans une trajectoire immuable autour du globe.
Il s’arrêta, cependant, et précisément au-dessus de la fameuse chute de Rjukanfos, en Norvège. Le Gousta, dont la cime domine cette admirable région du Telemark, fut comme une borne gigantesque qu’il ne devait pas dépasser dans l’ouest."
[F10]
"[Robur, om bord i flyvemaskinen ”Albatross”] stanset imidlertid, like
over det berømte fossefallet Rjukanfossen i Norge. Gaustatoppen hvis topp rager
i det fantastiske Telemark-landskapet, stod som en uoverstigelig barriere
i vest."
-Jules Verne, 1886
[F11]
Skuddet på Kilimanjaro, 1889
"La
Suède-Norvège, propriétaire du cap Nord, situé au delà du soixante-dixième
parallèle, ne cacha point qu’elle se considérait comme ayant des droits sur les
vastes espaces qui s’étendent jusqu’au Spitzberg, et, par delà, jusqu’au Pôle
même. En effet, le norvégien
Kheilhau, le célèbre suédois Nordenskiöld, n’avaient-ils pas
contribué aux progrès géographiques dans ces parages? Incontestablement."
"[Unionen] Sverige-Norge, som råder over
Nordkapp, som befiner seg ovenfor den syttiende breddegrad, la ikke skjul på at
de mente å ha rettigheter over store områder som strekker seg helt til
Svalbard, og videre derfra helt til selve Nordpolen. Og faktisk, hadde
kanskje ikke den norske [Baltazar Mathias] Kheilhau, den berømte svenske [Adolf
Erik] Nordenskiöld, bidratt til fremgang i det geografivitenskapens
område? Utvilsomt." -Jules Verne, 1889
----
oversatt fra
original fransk tekst
P.J.Moe www.julesverne.no