Fransk originaltekst
til artikkel med Norge-referanser



Tekstutdrag om Norge

[F1]
Kaptein Hatteras´eventyr, 1864

"Le thermomètre descendit au-dessous du point de congélation. Shandon fit distribuer à l'équipage des vêtements convenables, une jaquette et un pantalon de laine, une chemise de flanelle, des bas de wadmel, comme en portent les paysans norvégiens. Chaque homme fut également muni d'une paire de bottes de mer parfaitement imperméables." 

"Termometeret fortsatte å krype ned under frysepunktet. [Styrmann] Shandon fordelte utstyr, [......] en flanell skjorte og vadmelstrømper, slike som norske bønder bruker. Hver mann fikk også et par helt vanntette sjøstøvler."

--
Om norske matvaner og barkebrød:
"Cependant, dit Altamont, si mes souvenirs sont exacts, en Norvège, dans les contrées les plus froides, les paysans n'ont pas besoin d'une alimentation aussi substantielle: un peu de laitage, des oeufs, du pain d'écorce de bouleau, quelquefois du saumon, jamais de viande; et cela n'en fait pas moins des gaillards solidement constitués."

".....hvis jeg husker riktig, i Norge, i de kaldeste regionene, trenger ikke bøndene en mindre betydelig diett:  litt melk, egg, barkebrød, noen ganger laks,  aldri kjøtt; og dette gjør ikke disse karene noe mindre solid bygget."

--
Om [vikingtidens]  norske utvandrere til Grønland:
"Affaire d'organisation, répondit le docteur, et que je ne me charge pas d'expliquer. Cependant, je crois qu'une seconde ou une troisième génération de Norvégiens, transplantés au Groënland, finirait par se nourrir à la façon groënlandaise. Et nous-mêmes, mes amis, si nous restions dans ce bienheureux pays, nous arriverions à vivre en Esquimaux, pour ne pas dire en gloutons fieffés."

"Jeg tror at, de andre eller tredje generasjons nordmenn som utvandret til Grønland, til slutt ville trives som en grønlender. Og oss selv, mine venner, hvis vi forblir i dette velsignede landet, ville vi [etterhvert] leve som eskimoer."   -Jules Verne, 1864

[F2]
Reisen til jordens indre, 1864
 
".....c'est l' Heims-Kringla de Snorre Turleson, le fameux auteur islandais du douzième siècle; c'est la Chronique des princes norvégiens qui régnèrent en Islande."

"Det er Heimskringla av Snorre Sturlason, verket til den berømte islandske forfatter på 1100-tallet.
[..…] Det er krøniken om de Norske prinsene som hersket på Island."   -Jules Verne, 1864

[F3]
Reisen til månen, 1865

" Cinquante-deux mille rixdales [Deux cent quatre-vingt-quatorze mille trois cent vingt francs.], tel fut l'appoint de la Suède et de la Norvège.  Le chiffre était considérable relativement au pays; mais il eût été certainement plus élevé, si la souscription avait eu lieu Christiania en même temps qu'à Stockholm.  Pour une raison ou pour une autre, les Norvégiens n'aiment pas à envoyer leur argent en Suède."

"52tusen riksdaler [ekv.francs] var tegningsbeløpet Sverige/Norge bidro med. Summen var betydelig for landet, men ville sikkert ha vært høyere dersom tegningsinnbydelsen hadde funnet sted i Christiania samtidig som Stockholm. For av en eller annen grunn er ikke Nordmenn glad i å skulle sende sitt sølv til Sverige."   -Jules Verne, 1865

[F4]
Kaptein Grants barn, 1865

"La succession des prairies et des bois, çà et là de vastes clairières, l’ensemble des collines gracieusement arrondies, le relief de ce sol accidenté, formaient un spectacle supérieur à toute description.
Nulle autre contrée au monde ne pouvait lui être comparée, pas même cette Vallée du Paradis, si renommée, des frontières norvégiennes du Telemarck."

"Rekken av enger og skog, her og der med store lysninger, omkranset av elegant avrundede åser, dannet terrenget i dette kuperte landskapet, et skue utover enhver beskrivelse. Ingen andre landområder i verden kan sammenlignes med dette, ikke engang den berømte Paradisdalen [ved Drammen], som er  et norsk utkantstrøk ved Telemark." -Jules Verne, 1865

[F5]
Jules Vernes fortelling om loddseddelen, Un billet de loterie. reise fra Drammen til Christiania i 1861 beskrives i 1886

”Au-delà d’une route bordée de sorbiers chargés de leurs fruits de corail, l’attelage s’engagea à travers une épaisse forêt de pins, qui côtoie la « Vallée du Paradis », magnifique dépression du sol, avec ses lointains étagés jusqu’aux dernières limites de l’horizon. Des centaines de monticules apparurent alors, la plupart couronnés d’une villa ou d’un gaard”

"Ferden gikk utover en vei langs rekker av rognebærtrær, med sin korallrøde frukt. Og de kom så inn i en tett furuskog som omkranser ”Paradis-dalen”, en fantastisk solfylt forsenkning i landskapet. med åser bakenfor hverandre, helt ut mot horisonten i det fjerne. Så dukker hundrevis av bakker opp, de fleste av dem med et hus eller en gård på toppen." -Jules Verne, 1886

[F6]
Om Paradisbakkene, i Lier ved Drammen 1858
fra Paul Riants reisemagasinartikkel i Le tour du monde (publisert i 1860):

“C’est à trois lieues de Sandviken que commence la côte du Paradis, «Paradise Bakke,» ainsi nommée de l’admirable vue dont on jouit à son sommet; de là l’œil embrasse à la fois le fjord et le lac Tiri unis par la vallée de Drammen, riche, cultivée, animée par des scieries, par des fermes opulentes.” -Paul Riant,  Le tour du monde, 1858 

"Det er tre ”lieues”  fra Sandvika til vi kommer til utkanten av Paradis, "Paradis-Bakke," Dette navnet har stedet fått, etter den vakre utsikten som kan nytes oppe fra toppen. Herfra kan øyet favne både fjorden og Tiri-sjøen (Tyrifjorden), forent gjennom denne dalen ved Drammen, fruktbar, dyrket og med sagbruksdrift tilknyttet velstående gårder."
-Paul Riant,  Le tour du monde, 1858 
[1 lieu=3-4km]

.
[F7]
Videre i boka om Kaptein Grants barn, 1865
(i tredje del, kapittel 3)

"Sans la carte de cette partie de la côte, c’est impossible. Les accores en sont extrêmement dangereux. C’est une suite de petits fiords irréguliers et capricieux comme les fiords de Norvège. Les récifs sont nombreux et il faut une grande pratique pour les éviter. Un navire, quelque solide qu’il fût, serait perdu, si sa quille heurtait l’un de ces rocs immergés à quelques pieds sous l’eau"

"Uten kart over denne delen av kysten, er det umulig. Kysten er ekstremt farlig. Her finnes en rekke små uregelmesige og lunefulle fjorder akkurat som i Norge. Her er det er en mengde små skjær og det kreves stor erfaring for å unngå dem. Selv det kraftigste skip vil gå tapt dersom kjølen går på et av disse revene som ligger bare noe få fot like under vannflaten."   -Jules Verne,  1865 
.

[F8]
Verdensomseiling under havet 1869

"Voici la conclusion de ce voyage sous les mers. Ce qui se passa pendant cette nuit, comment le canot échappa au formidable remous du Maelstrom, comment Ned Land, Conseil et moi, nous sortîmes du gouffre, je ne saurai le dire. Mais quand je revins à moi, j’étais couché dans la cabane d’un pêcheur des îles Loffoden. Mes deux compagnons, sains et saufs étaient près de moi et me pressaient les mains. Nous nous embrassâmes avec effusion.
En ce moment, nous ne pouvons songer à regagner la France. Les moyens de communications entre la Norvège septentrionale et le sud sont rares. Je suis donc forcé d'attendre le passage du bateau à vapeur qui fait le service bimensuel du Cap Nord."

"Og her er vi fremme ved avslutningen for denne reisen under havet. Hva som skjedde den natten, hvor lettbåten slapp unna de enorme virvlene i malstrømmen, hvordan Ned Land, Conseil og jeg kom oss unna, kan jeg ikke si. Men da jeg kom til meg selv lå jeg i hytta til en fisker fra Lofoten-øyene. Mine to ledsagere som også var kommet uskadd fra det hele, var sammen med meg. Vi tok hverandres hender og omfavnet hverandre varmt. Akkurat nå, kan vi ikke tenke på å returnere til Frankrike. Kommunikasjonsmidlene  mellom det nordlige Norge og sør er sjeldne. Jeg er derfor tvunget til å vente på overfart med  dampskipet som trafikkerer Nordkapp annen hver måned."  -Jules Verne,  1869

[F9][F10]
Robur erobreren Robur le conqueror 1886
kap.
I
"Les astronomes et les météorologistes auraient donc renoncé à s'en occuper, si, dans la nuit du 26 au 27, à l'observatoire de Kantokeino, au Finmark, en Norvège, et dans la nuit du 28 au 29, à celui de l'Isfjord, au Spitzberg, les Norvégiens d'une part, les Suédois de l'autre, ne se fussent trouvés d'accord sur ceci : au milieu d'une aurore boréale avait apparu une sorte de gros oiseau, de monstre aérien. S'il n'avait pas été possible d'en déterminer la Structure, du moins n'était-il pas douteux qu'il eût projeté hors de lui des corpuscules qui détonaient comme des bombes.

En Europe, on voulut bien ne pas mettre en doute cette observation des stations du Finmark et du Spitzberg. Mais, ce qui parut le plus phénoménal en tout cela, c'était que des Suédois et des Norvégiens eussent pu se mettre d'accord sur un point quelconque."

[F9]
"Astronomer og meteorologer har derfor besluttet å avstå fra å foreta seg noe, dersom ikke [følgende hadde skjedd: ] om natten mellom 26. til 27. på observatoriet i Kautokeino i Finnmark i Norge, og natten mellom 28. til 29. år, ved Isfjorden på Spitsbergen [Svalbard]. Både nordmenn og svensker var skjønt enige om at midt i en aurora borealis hadde det dukket opp en slags stor monster-fugl i luften."  -Jules Verne, 1886

kap. XI
"Puis, ce furent le golfe de Finlande, l’archipel d’Abo, la Baltique, la Suède à la latitude de Stockholm, la Norvège à la latitude de Christiania. Dix heures seulement pour ces deux mille kilomètres! En vérité, on aurait pu le croire, aucune puissance humaine n’eût été capable désormais d’enrayer la vitesse de l’Albatros, comme si la résultante de sa force de projection et de l’attraction terrestre l’eût maintenu dans une trajectoire immuable autour du globe.

Il s’arrêta, cependant, et précisément au-dessus de la fameuse chute de Rjukanfos, en Norvège. Le Gousta, dont la cime domine cette admirable région du Telemark, fut comme une borne gigantesque qu’il ne devait pas dépasser dans l’ouest."

[F10]
"[Robur, om bord i flyvemaskinen ”Albatross”] stanset imidlertid, like over det berømte fossefallet Rjukanfossen i Norge. Gaustatoppen hvis topp rager  i det fantastiske Telemark-landskapet, stod som en uoverstigelig barriere i vest."
 
-Jules Verne, 1886

[F11]
Skuddet på Kilimanjaro, 1889

"La Suède-Norvège, propriétaire du cap Nord, situé au delà du soixante-dixième parallèle, ne cacha point qu’elle se considérait comme ayant des droits sur les vastes espaces qui s’étendent jusqu’au Spitzberg, et, par delà, jusqu’au Pôle même. En effet, le norvégien Kheilhau, le célèbre suédois Nordenskiöld, n’avaient-ils pas contribué aux progrès géographiques dans ces parages? Incontestablement."

"[Unionen] Sverige-Norge, som råder over Nordkapp, som befiner seg ovenfor den syttiende breddegrad, la ikke skjul på at de mente å ha rettigheter over store områder som strekker seg helt til Svalbard, og videre derfra  helt til selve Nordpolen. Og faktisk, hadde kanskje ikke den norske [Baltazar Mathias] Kheilhau, den berømte svenske [Adolf Erik] Nordenskiöld, bidratt til fremgang i det geografivitenskapens område? Utvilsomt."  -Jules Verne, 1889


----
oversatt fra original fransk tekst
P.J.Moe www.julesverne.no