www.julesverne.no
Fransk originaltekst
til artikkel om
Jules Vernes
Norge-reise i 1861
Sitatene er dels
hentet fra Vernes roman fra 1886
Un billet de loterie,
hvor hele handlingen foregår i Norge,
- dels fra hans egen påbegynte reiseskildring fra 1861 Joyeuses Misères
de trois voyageurs en Scandinavie
- dels fra litteratur som han leste før avreise.
[F1]
”Alt dette er ubeskrivelig vakkert, og fremstår som det mest sjarmerende
land i verden. For å si det kort, Dal er i Telemark, Telemarken er i Norge, og
Norge er Sveitz med tusenvis av fjorder som tillater havet å bryte mot fjellets
fot.”
-Jules
Verne, Det store loddet, 1886
”……[le] plus charmant pays du monde. Pour
tout dire, Dal est dans le Telemark, le Telemark est en Norvège, et la Norvège,
c’est la Suisse avec plusieurs milliers de fiords qui permettent à la mer de
gronder au pied de ses montagnes.”
-Jules
Verne, Un billet de loterie, 1886
[F2]
"Hva har du til hensikt å se i Norge? - Se fossene"
- Jules Verne, De tre Skandinavia-reisendes
lystige misere, 1861
”Que prétendez-vous voir en Norvège ? —
Voir des chutes"
-Jules Verne, Joyeuses Misères de trois
voyageurs en Scandinavie 1861
[F3]
Louis Énault: La Norvège (1857):
”etter
hvert som du fortsetter nordover, blir du gradvis mer løftet, men så jevnt og
umerkelig at du bare blir klar over høyden du har kommet til ved å kikke på
barometeret og fallet i termometeret.”
-Louis Énault, La Norvège 1857
Fransk orig. tekst
[F4]
- man sier at nordmennene er spanjolene i
nord,
”On dit que les Norvègiens tait le Espagnols du Nord”
-Louis
Énault, La Norvège 1857
[F5]
I kap.:”Les Paysans” :
I Norge er det bonden som utgjør folket."
"–L`état du paysan, c´est l`état social lui-mème.”
-Louis
Énault, La Norvège 1857
[F6]
Joyeuses Misères de trois
voyageurs en Scandinavie, 1861:
(Tre Skandinavia-reisendes
lystige misere)
"Visse landområder som ble
presentert i Le tour du monde, om
Norge og Danmark henførte meg fullstendig."
”Certains paysages publiés dans le Tour du Monde sur la Norvège
et le Danemark me séduisirent fort".
-Jules Verne, Joyeuses Misères de trois voyageurs en
Scandinavie 1861
1861
[F7]
Fr reisemagasinet Le tour du monde, artikkel skrevet av Paul
Riant i 1858, utgitt 1860:
"Det viktigste ved en reise til
Telemark er den berømte, “rykende fossen”, Rjukan-fossen, den mektigste i
Europa, jeg sier den mest storslagne og ikke den høyeste eller den kraftigste….”
–Paul Riant, Le tour du monde 1858
” Le but principal d'une excursion en Télémark est la célèbre chute
fumante, Rjukandfoss la plus grande de l'Europe, je dis la plus grande et non
la plus haute ni la plus forte…..”
–Paul Riant, Le tour du monde,
1858
[F8]
Joyeuses Misères de trois voyageurs en Scandinavie, 1861:
(Tre Skandinavia-reisendes
lystige misere)
“Jeg gikk opp bakken til
Montmarte-høyden, så stolt over å skulle få spille rollen som fjell, mitt
blikk skuer utover den store hovedstaden som jeg kaller det Parisiske osean, og
så, I det jeg kommer ned igjen, observerer jeg fra øyekroken stillesittende
forbipasserende, som [nøyer seg med å] følger disse enkle gatene, når det
finnes veier, som krysser små trange torg, når det finnes sletter, som kun
passerer brua over Seinen i stedet for å ta seg over de store hav, og jeg sa
til meg selv med en følelse av medynk; se her går mennesker som ikke skal til
Norge ! ”
-Jules
Verne, 1861
”je
gravissais la butte Montmartre, toute fière de jouer le rôle de montagne
[…..]
….qui traversaient la Seine au lieu de passer les mers, et je me disais avec un
sentiment de pitié:
voilà des gens qui ne vont pas en Norvège !”
-Jules Verne, 1861
[F9]
Loddseddelen, 1886:
"på denne tiden var den eneste måten å finne
frem i Norge generelt og i Telemark spesielt
[selv om jernbanen kanskje beklager…] de nasjonale caleche-vognene til Hr. Bennett
- Jules Verne, 1886
” À cette époque, c’était la seule
manière de parcourir la Norvège en général et le Telemark en particulier. Et peut-être les chemins de fer
feront-ils regretter aux touristes la kariol nationale et les calèches de M. Benett !"
-
Jules Verne,
Un
billet de loterie, 1886
[F10]
"
[…..] Telemark, sannsynligvis enestående i hele verden
for sitt vakre landskap. Forfatteren har hatt den glede å besøke stedet. Han
har fartet rundt via skyss-stasjoner med karjol og hest –når
det var noen å finne – og han bragte med seg tilbake et inntrykk av sjarme
og av poesi, som står som et levende minne, så han vil med glede dele med
leseren denne enkle fortelling"
- Jules Verne, Loddseddelen
1886
“
Telemark, contrée peut-être unique au monde par les beautés naturelles qu’elle
renferme. L’auteur a eu le plaisir de le visiter. Il
l’a parcouru en kariol avec des chevaux pris aux relais de poste – quand il
s’en trouvait. Il en a rapporté une impression de charme et de poésie, si
vivace encore dans son souvenir, qu’il voudrait pouvoir en imprégner ce simple
récit.” - Jules Verne, Un
billet de loterie, 1886
[F11a]
Le
tour du monde,
1858:
"På Dal, ventet Ole
Torgersen og hans sjarmerende datter Aasta oss"
”À Dal,
Ole Torgensen et la charmante Aasta, sa fille, nous
attendaient"
-Paul
Riant, Le
tour du monde,
1858
[F11b]
Un billet de
loterie, 1886:
"Madam Hansen og hennes datter,
den sjarmerende Hulda fra Vestfjorddalen"
"dame Hansen et à sa fille, la
charmante Hulda du Vestfjorddal."
-Jules Verne,
Un billet de
loterie, 1886
[F12]
Un billet de
loterie, 1886:
Den franske originalteksten lyder:
”C’est une belle route, assez accidentée, celle qui va de Bamble à Kongsberg, en
passant par Hitterdal et le sud du lac Fol. Elle traverse ainsi toute la portion
méridionale du Telemark, en desservant les bourgs, hameaux ou gaards des
environs. Une heure après le départ, Sylvius Hog, sans s’y arrêter, put
apercevoir l’église d’Hitterdal, un vieil édifice très curieux, coiffé de
pinacles qui se hissent les uns sur les autres, sans souci de la régularité des
lignes. Le tout est en bois, depuis les murs faits de poutres jointives et de
planches imbriquées, jusqu’à l’extrême pointe du dernier clocheton. Cet
amoncellement de poivrières est, paraît-il, un monument vénérable et vénéré de
l’architecture scandinave du treizième siècle.”
- Jules Verne, Un billet de loterie, 1886
[F13]
Riants
magasinartikkel, Le tour du monde, 1860:
”Arrivés à
Bamble nous devions faire une pointe sur l'église d'Hitterdal, un des rares
monuments de bois du treizième siècle qui subsistent encore en Norvége.
Hitterdalkirke est à deux ou trois lieues de Bamble."
[F14a]
Verne, Un
billet de loterie:
"de nådde fram til Kongsberg. Kjøretøyet krysset broen over Lågen og
stoppet der, tett på kirken ikke langt fra Labrofossen for å å få seg et lite
glass "brandevin" på l’Hôtel
des Mines. Femten minutter senere, hadde hestene kommet, og
de gjenopptok sine reise. På vei ut av byen, måtte vogna komme seg opp en veldig
bratt kneik, som skåret ut av fjellsiden. Og med ett så de de høye gruvetårnene
til sølvgruvene på Kongsberg."
---
"On
était à Kongsberg. La voiture traversa le pont jeté sur le
Laagen et vint s’arrêter au-delà, après avoir passé près de l’église, non
loin de
la chute de Larbrö un petit verre de brandevin à l’Hôtel
des Mines. Un quart d’heure après, les chevaux étant arrivés, on se
remit en route.Au sortir de la ville, la voiture dut remonter une rampe très
escarpée, hardiment taillée au flanc de la montagne. Un instant, les hauts
pylônes des
mines d’argent de
Kongsberg."
- Jules Verne,
Un billet de loterie,
1886
[F14b].
Riant,
Le Tour De Monde:
"de nådde fram til Laagen-dalen, som buktet seg foran føttene deres som en lang
sløyfe
[En svart sky gjennombrutt av et rødlig solglimt beveget seg over elven.]
Langt nedenfor viste Kongsberg seg , med kongens verk og Labrofossen, som gir
drivkraft til gruvedriften. "Gœstgivegaarden" med den franske påskriften
Hôtel des Mines,
ble betjent av en ung og veldig imøtekommende mann"
---
"on a atteint la vallée de la
Laagen qui se déroule à vos pieds comme un long ruban. Un nuage noir,
semé de reflets rougeâtres par le soleil couchant, se balance au-dessus du
fleuve. Plus bas encore apparaissent
Kongsberg, ses usines royales et
la chute de Larbrö, qui fournit à l'exploitation minière son puissant
moteur.Le Gœstgivegaard, décoré du nom français d'Hôtel
des Mines, est tenu par un jeune homme fort complaisant, qui met à notre
disposition un phaéton pour aller aux puits même de la
mine."
- Paul Riant, Le tour du monde, 1860
--- P.J.Moe www.julesverne.no